|
Gårdsdrift
Gården har eget dyrket areal på ca 100 da.
Siden 2002 har eget areal årlig blitt utvidet med opparbeidelse
av nybrott. Vi har offentlig godkjenning på opparbeidelse av ca
100 dekar nybrott.
I tillegg leies det et areal på ca 100 dekar.
Eiendommens totale areal er ca 1000 dekar.
Skotsk høylandsfe
I 1997 kom det skotsk høylandsfe, eller Highland Cattle til gårds,
som vi driver kjøttproduksjon med. Vi var da det fjerde bruket
i Nord-Norge som fikk slike dyr. Oksekalver går til kjøttproduksjon
og kukalver selges som livdyr. Vi har bygd opp en stamme på 7 ammekyr
og resten årskalver, toåringer og treåringer, samt en
okse. Vi har til enhver tid ca. 20 dyr. Disse dyrene går ute hele
året, men har tilgang til ly og ulike skjul.
Om skotsk høylandsfe hevdes det følgende:
Vikingene tok i sin tid disse dyrene med seg fra Norge på sine røvertokter
over til England og Skottland. Der borte har de klart å holde rasen
ren uten innblanding av andre typer. Derfor har det i de senere år
blitt importert dyr fra Skottland til blant annet Danmark og Sverige.
Siden 1993 har det foregått import av dyr til Norge i hovedsak fra
Sverige og Danmark.
På grunn av problemer med sykdom i England og Skottland over lengre
tid, har det i en lang periode ikke vært tillatt å eksportere
storfe derfra og til resten av Europa.
Skotsk høylandsfe er en særegen storferase som egner seg
svært godt til beiting på gjengroingsarealer i kulturlandskapet
og annet vanskelig tilgjengelig innmarksbeite. Skotsk høylandsfe
skal helst gå ute hele året. Dyrene har et allsidig beitemønster,
som ligner elgens beitemønster, og er derfor svært tilpasningsdyktig
til alle slags beitetyper, enten det er lauv og kvister eller gras, urter
og stauder.
Skotsk høylandsfe har en forholdsvis høgt utviklet innbyrdes
rangordning. Det tydelige sosiale mønsteret gir hvert dyr en plass
i flokken, en plass som de hele tiden må forsvare. Høylandsfeet
opptrer så godt som altid i flokk.
Investeringer ved drift av skotsk høylandsfe, begrenser seg i
de fleste tilfeller til gjerdehold, leskur, og foringsplass med rennende
vann. Det stilles svært få krav til bygningsmasse, men det
skal være tørt under leskuret, og de skal alltid ha tilgang
til rennende vann.
Når kyrne kalver en gang tidlig om våren, trekker de gjerne
ut av flokken for å kalve alene hvis de har anledning til det. Denne
atferden fører til at forsvarsinstinktet for den nyfødte
kalven vil utvikle seg naturlig, og omsorgen blir en del av det instinktive
samholdet mellom alle dyrene i flokken. De holder allikevel streng orden
på tilhørighet, og ingen kalv får vanligvis suge melk
fra en fremmed mor.
De enkleste løsningene for foring i hekk har vist seg å fungere
best, og hornene er ikke så stort problem som man skulle tro
Skotsk høylandsfe utvikler et svært saftig og smakfullt marmorert
kjøtt. Smaken bærer preg av de forskjellige beitetyper, og
kjøtt fra beitedyr på lyngheier har andre nyanser i smaken
enn fra dyr som har gått i skogsterreng og for eksempel spist mye
lauv og bark.
Sau
Hovedvirksomheten på gården er sau, med tilhørende
avlsarbeid med vekt på kåring av værlam.
Vi har 80 vinterfora sauer av rasen steigar. Vi har lamming hvert år
fra helt i slutten av april og ut mai måned. Kort tid etter lamming
slippes sauene med lam ut på beite. Dette er for å hindre
sykdommer, siden det er renere og friskere utendørs.
På sommeren går sauene på beite på fjellet rundt
Liakollen, en kolle som ligger ca. 350 moh.
Geit
På gården har vi 3 ammegeiter, to av typen Khasmirgeit. Den
har noe mer kjøttfylde en vanlig norsk geit.
I løpet av sommersesongen lager vi noe hvitost og brunost på
”kjøkkenet” til eget bruk. Den heimlagede osten er
laget av 100% geitmelk og smaker fortreffelig.
Lama
Vi er dessverre mye plaget av rovdyr når sauene er på beite.
Vi har forsøkt mye for å få ned tapstallet hvert år.
I 2000 anskaffet vi oss lama fra Nord-Trøndelag, for det hadde
vært prøvd ut og skulle verne sauene mot rovdyr. Lamaen har
instinkt i seg til å beskytte sine egne. Vi fikk vår lama,
Dalai, allerede da han var ett halvt år. Vi fikk han så tidlig
for at han skulle sosialisere seg med sauene og tro at han var en av dem,
for i neste omgang å beskytte dem.
Lama har i flere hundre år blitt brukt som pakkdyr av indianerne
i Andes-fjellene. Dette er deres naturlige tilholdssted, mest i Bolivia,
Chile og Peru (vestlige del av Sør-Amerika). Inka-indianerene hold
lamaene også for kjøttets og ullas skyld. Men i dag er de
spredt rundt omkring i verden, hvor de blir brukt som pakkdyr.
Lamaen tilhører kamel-slekten, og lama-familien består av
: Alpakka, Lama og to andre typer som er mindre kjent (Guanako og Vinkunja).
Alpakka og lama har vært tamme husdyr i ca 4.000 år, mens
de to andre typene i lama-familen er mest funnet i ville flokker.
En voksen lama har en vekt mellom 150 – 200 kg, og kan bli omkring
1,5 – 1,8 m høy (hodehøyde). Nyfødt ca 10-15
kg. Lamaene er fullvoksen når de er i 3 – 4 års alderen.
Lama er partået klovdyr; to tær med neglelignende klov. De
er drøvtygger, men kamelslekta er mer primitive enn den vanlige
drøvtygger; bladmagen er ikke utviklet og vomma er ved folder delt
i sekker som antakelig tjener som vannholder.
Alle spør om lamaene spytter og til det kan vi si at det er sterkt
overdrevet. Spytting forekommer stort sett kun når de blir truet
av for eksempel rovdyr eller når det er kamp om maten. Biting er
heller ikke noe utbredt problem, og de lukter lite.
Lamaene er flokkdyr og er skye av natur, og de liker ikke fysisk kontakt,
verken med andre lamaer eller mennesker. Men de er noe av det mest rolig
og tolerante husdyr som finnes, og de er veldig nysgjerrig og observant
på alt nytt.
Lamaene er nøysomme dyr, og trenger mye mindre fôr enn f.
eks. hest. Dessuten er de mye bedre til å ta seg fram på ulendt
terreng enn en hest, og der en mann kan gå kan også lamaen
gå. Den klatrer i ur og går fint i vått terreng.
Hund – border collie
Vi har 2 gjeterhundtisper av rasen border collie, Meissi og Tilli.
Border Collie er en seig og hardt arbeidende gjeterhund med velproporsjonert
kropp. Den er våken, ivrig, lydhør og intelligent. Rasen
er uten tvil verdens mest benyttede gjeterhund, og dertil den dyktigste
og mest allsidige. Svart og hvit er nok de vanligste fargene.
Som navnet tilsier kommer border collien fra grensen (border) mellom
England og Skottland hvor den har eksistert i århundrer som arbeidshund.
Gjennom generasjoner er border collien utviklet til det den er i dag:
en av de lettest dresserbare arbeidshundene, som forener fart, utholdenhet
og intelligens. Som gjeter lar den seg ikke erstatte av verken maskiner
eller menneskelig arbeidskraft.
Border collien er i første rekke en arbeidshund, avlet for å
arbeide daglig med sau eller storfe. Den er født med et instinkt
til å samle flokken og drive den mot eieren, noe som gjør
den godt egnet til arbeide både på flatt, oversiktlig terreng,
og i mer ulendt fjellterreng. Den jobber godt på egen hånd,
og kan uten problemer sendes inn i et uoversiktlig terreng, og vil da
samle dyra som finns der, og drive dem mot eieren. Hvis den ikke får
naturlige oppgaver gjeter den alt som rører på seg: biler,
syklister, hester, fugler, joggere. Vanlig levealder for border collie
er 12-15 år, og rasen er lite plaget av sykdom.
Flytebrygge - småbåthavn
Gården har egen flytebrygge med 10 båtplasser som leies
ut til interesserte.
Sauekontrollen
Sauekontrollen er en landsomfattende husdyrkontroll for sau som gir deg
bedre oversikt over egen buskap og er et hjelpemiddel i den daglige styringen
og kvalitetssikringen av produksjonen. Som medlem i Sauekontrollen får
du beregnet avlsindekser for alle sauene dine til hjelp i utvelgelsen
av avlsdyr. Sauekontrollen er selve grunnlaget for avlsarbeid og avkomsgransking
i væreringene og for fellesskapet i regi av Norsk sau- og geitalslag.
Kontrollen er et tilbud til alle saueprodusenter.
Sauekontrollen er styrt av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen og
Helsetjenesten for sau. Her sitter representanter for Norsk Kjøtt,
Kjøttbransjens Landsforund, Norsk sau- og geitalslag og Statens
dyrehelsetilsyn. Sekretariatet for rådet ligger hos Fagsenteret
for kjøtt.
Kontrollen består av både innregistrering av data og utskrifter
som viser forbedringsområder. Du kan enten kjøpe PC-program
selv eller benytte en slakterikonsulent til dataregistreringen. I tillegg
gir de fleste slakteri også produksjonsrådgivning.
SAMARBEID MED:
Gilde NNS er vårt slakteri som vi for tiden leverer levende dyr
til. Storfe tar vi i retur og formidler eget salg av.
Videre er vi medlem av :
Norges sau-og geitavlslag
Norges Bondelag
Norsk kjøttfeavlslag
Hålogaland kjøttfeavlslag
Norsk Høylandsfeforening
Ofoten Forsøksring
Felleskjøpet Trondheim
Sauekontrollen
Storfekjøttkontrollen
|