Gårdshistorie

Gården var inntil 1934 klokkergård under Ofoten prestegård på Evenes. Klokkeren hadde ikke lønn fra det offentlige, men fikk stilt en gård til disposisjon som han og hans familie kunne skaffe seg inntekter av. Evenes har vært kirkested siden 1250 og var inntil 1900-tallet eneste kirke i Ofoten. Dagens kirke er nr 3 på Evenes og ble bygget i år 1800. Sagnet forteller at det ble kastet ut en tømmerstokk i Ofotfjorden og der den rak i land skulle kirken være.

I mange år kom konfirmanter fra hele Ofoten til Evenes til konfirmantundervisning og da bodde de i Bårdstua på prestegården og på klokkergården, jenter og gutter hver for seg.
Av dette syder det av gammel historie på gården. Det finns svært mange inskripsjoner på fladberglignende fjellpartier, sannsynligvis forbokstaver til navnene og i noen tilfeller også årstall, som det hevdes at konfirmantene gjorde på sin fritid.

Alle eiendommene rundt omkring prestegården var husmannsplasser, hvor husmennene hadde arbeidsplikt. Arbeidsplikten på prestegården var 18 dager i slottonna for hver husmann. Etter hvert fikk husmennene anledning til å overta eiendommene som de bodde på. Derfor var det svært mange som overtok eiendommer fra kirka på tredvetallet omkring prestegården. På det meste var prestegården eier av ca 17.000 dekar og har fortsatt en av de største eiendommene i Evenes.

Vår eiendom ble overtatt i 1934 av Sigrids foreldre, Olga og Sverre Rørvik. Olga og Sverre Rørvik forpaktet prestegården fra 1943 til 1953 i tillegg til sin egen eiendom inntil sykdom gjorde at forpaktingen måtte avbrytes . Sverre Rørvik døde i 1954, mens Olga fortsatt bor på eiendommens kårbolig. 31.12.1978 overtok Sigrid og Gunnar Bruun eiendommen. Begge hadde da arbeid utafor gården, Gunnar som anleggsingeniør hos entreprenør i Harstad og Sigrid som lærer i Evenes.

I 1982 begynte vi med sau og siden er buskapen bygd opp over tid. Vi begynte i husdyrkontrollen i 1986.Overtok gården Lunnan som tilleggsjord i 1993. I 2004 ble det bygd nytt saufjøs på gården med plass til ca 150 vinterfora sauer. Som for benyttes silo, tørrhøy og rundballer. Til sauene i hovedsak silo og tørrhøy. Til kyrne rundballer.